Hvile, vær, langhelg

Jeg har tatt meg til Finse. Her bor jeg noen dager i det røde huset.

Huset har alt, tørketrommel, peis og sjarm. Gamle tapeter, kjellertrapp som minner meg om mormors kjellertrapp, en 2. etasje med soverom med en haug med dyner og puter og tepper og sengetøy. Vi er tre generasjoner kvinner her, jeg i midten. Ute er det ruskevær. Noen er dårlig til beins, noen må lese lekser og noen er bare trøtt og sliten. Det er mest som vi går mellom seng og sofa med dyner og hviler liggende mens vi ser på naturen gjennom vinduet. Alt er lov på langhelg, sier vi til hverandre.

Selv om været er ruskete, det er bare små øyeblikk med sol og tørt, vind og regn eller sludd er hovedretningen på været her, et par lusne varmegrader. Vi dro fra grillvær i bakgårdeni håp om tørt og luftig og rødt og gult. Men selv om det, så liker jeg været på sitt vis. Det piper i huset og vinden høres godt, særlig om natten. Og når man går ut, f.eks bort til hotellet som har gratis og knallåpent internett her jeg sitter nå, så kjenner jeg absolutt at jeg er i live. Ruskevær på Finse, været i Oslo er så høflig.

Utsikten fra huset, hotellet og jernbanestasjonen på andre sida rett over, lettere å se hvis du klikker bildet større.
Jeg liker selve stedet Finse. Det er gamle driftsbygninger. Folk jobber her fortsatt med jernbanedrift, det går menn rundt i kjeledress. Finse ser ikke ut som et sted med afterski, og det er det ikke heller. Det er akkurat like rufsete som været, det går an å puste og slappe av her. I ferie- og hyttelandsbyene lenger ned i lia blir jeg irritert.