torsdag, desember 21, 2006

R.I.P.

Da jeg først møtte begrepet "merker jeg" var jeg begeistret.
Jeg liker åpenhet,
og når kidsa snakket slik fikk man ut helt ny informasjon.

I stedet for at "merker jeg" kommenterer noe ved huden,
kommenterer begrepet resten av tilstanden. As in,

- Jeg er i tvil, merker jeg.

Man får sagt et og annet man ikke kan la stå alene.

- Jeg er i tvil.

Det kan bli for sterkt.

Muligens er det ikke det at det kan bli for sterkt at det står alene, muligens er det en leken lek med et pek på sin egen fortellerstemme.
Hvordan går det nå egentlig med denne teksten?

Eller er det bare en poengtering av at man oppdager dette
mens man snakker?

Alt dette er vel og bra, men i det siste har det blitt mye merking,
det kjente jeg f.eks i sted, da loRdx ble parodiert.
Han er i finalen i beste-blogg-konkurransen, den gamle favoritten.

Selve loRden klarer seg nok, han har slike utsagn å lene seg på:

"Nå tror du kanskje jeg ville noen vei med det forrige avsnittet.
Men nei."

Men vi andre kan godt parkere "merker jeg".
Det kan stå sammen med semi og forankring,
ord fra hver sine verdener.

3 Kommentarer:

Anonymous Anonym sa ...

Jeg rakk aldri å begynne go bruke det, jeg. Og det gjør meg litt irritert, merker jeg.

21 desember, 2006 21:47  
Anonymous Anonym sa ...

Det kan også parkeres sammen med begrep som "liksom".Alt er med på å trekke litt fra detman egentlig mener, gjøre det mindre sterkt.
Anne

23 desember, 2006 00:53  
Blogger fr.martinsen sa ...

Men det er mye å kreve av oss at vi hele tiden skal uttrykke oss sterkt.

23 desember, 2006 09:20  

Legg inn en kommentar

Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]

<< Startsiden